Debatten om elektriske politibiler har fått ny fart etter at Østerrike har konkludert med at elbiler foreløpig bare er delvis egnet for operativ polititjeneste. Norsk politi avviser likevel ikke elektrifisering – men understreker at beredskap veier tyngre enn utslippsmål, og at en eventuell overgang vil skje gradvis og på politiets egne premisser.
Det østerrikske forsøket endte med tommelen ned
Det østerrikske innenriksdepartementet testet 24 elektriske patruljebiler – blant annet Porsche Taycan – gjennom det toårige «Project Tron». ORF refererte konklusjonen slik: elbilene er «nur bedingt geeignet» – bare betinget egnet – for operativ bruk. Hovedproblemene var ladeinfrastruktur, redusert nyttelast når bilene utstyres fullt for polititjeneste, og en topphastighet på 160 km/t som viste seg utilstrekkelig ved biljakt på motorvei. De 24 bilene er ikke skrapet, men omplassert til administrative oppgaver.
Konklusjonen har fått oppmerksomhet i Norge. Stortingsrepresentant Jon Helgheim (Frp) mener norsk politi bør trekke samme konklusjon: – Når andre land har testet dette og funnet at det ikke er hensiktsmessig, bør Norge legge bort alle tanker om elbiler i politiet. Han trekker frem Norges kalde klima og store geografiske avstander som særlige utfordringer.
Politiet: beredskap veier tyngst
Politiets Fellestjenester (PFT), som håndterer innkjøp for hele politiflåten, har en mer nyansert tilnærming. I arbeidet med den nye bilavtalen fra 2027 åpnes det for elektriske patruljebiler som supplement – men bare dersom de oppfyller de samme operative kravene som fossile biler. PFT sa det klart allerede i 2022: et sivilt bruksmønster er svært ulikt det operative bruksmønsteret politiet har, og teknologien legger fortsatt begrensninger på kapasitet og egenskaper. Du kan lese Elbilforeningens omtale av politiets eget syn her.
Det handler om det som skiller politibruk fra vanlig hverdagskjøring: en patruljebil skal kunne stå i beredskap gjennom hele vakten, håndtere uforutsigbare oppdrag, frakte tungt utstyr, tåle kuldegrader og når det kreves – komme seg raskt av sted uten å vente på lading. En elbil som fungerer utmerket i sivil bruk, kan likevel svikte i akkurat de situasjonene der beredskapen er høyest. Politiforum omtalte PFTs vurderinger grundig i fjor høst.
UP lurer fartssyndere med lynrask elbil
En del av norsk politi har likevel kommet langt: Utrykningspolitiet (UP) bruker en elektrisk BMW i4 M50 som videobil på det sentrale Østlandet, etter en testperiode der også Kia EV6 GT var med. Erfaringene er gode – og effekten overraskende. – Mange som har raske biler, tester om vi følger etter. Og når vi gjør det, unnskylder de seg med at de ikke visste at politiet har elbiler, sier UP-sjef Knut Smedsrud. I dag har norsk politi totalt åtte uniformerte elbiler i operativ tjeneste.
Europa er delt
Bildet er ikke entydig heller i resten av Europa. Danmark har gått i motsatt retning av Østerrike: Rigspolitiet bekreftet i januar 2026 at politidistriktene nå kan bestille elektriske patruljebiler på lik linje med dieselbiler, etter vellykket testing av ti VW ID.4 i fire politikretser. Sverige har derimot skrinlagt sine pilotplaner på grunn av rekkevidde- og lastutfordringer – og ligner dermed mer på Østerrike enn på Danmark.
Den norske linjen lander et sted midt imellom: ikke et prinsipielt nei til elbil, men heller ingen rask omlegging. Politiet vil trolig ende med en blandet flåte der elektriske biler tar en større rolle i administrative oppgaver og visse operative nisjer – mens fossilbiler eller hybrider beholder de mest krevende beredskapsrollene. Det er ikke en ideologisk konklusjon, men en praktisk en.
