Polestar har kunngjort at batteriene i Polestar 2 og Polestar 3 nå inneholder minst 50 prosent gjenvunnet kobolt. Selskapet innfører samtidig et system der biler som trenger batteribyttet får et renovert batteri fremfor et nytt – et grep som skal redusere behovet for nye råvarer og holde ressurser i omløp lenger. Det er et konkret steg fremover for en produsent som lenge har gjort sporbarhet og lavere klimaavtrykk til en sentral del av merkevaren.
Et omstridt mineral i en krevende del av batterikjeden
Kobolt er ikke den største batteriråvaren i volum, men det er lenge blitt regnet som en av de mest problematiske. Utvinning er forbundet med miljøbelastning, risikable arbeidsforhold og svake kontrollsystemer i deler av verdikjeden – særlig knyttet til gruvedrift i Afrika. Kobolt brukes i NMC-batterier (nikkel-mangan-kobolt) for å bidra til levetid og stabilitet, og Polestar har i flere år hatt blockchain-sporing på kobolt i sine modeller.
Det gjør nyheten mer interessant enn bare et pent prosenttall i en pressemelding. Når en bilprodusent sier at minst halvparten av kobolten nå er gjenvunnet, handler det ikke bare om mindre uttak av nye materialer – det viser også at det faktisk begynner å bli mulig å bygge opp en mer sirkulær materialflyt i batterier som hittil i stor grad har vært avhengige av jomfruelige råvarer.
Renoverte batterier i samarbeid med Volvo Cars
Kjernen i den nye strategien er et partnerskap med Volvo Cars batterisentre, der høyspenningsbatterier fra Polestar 2 og Polestar 3 renoveres og settes tilbake i omløp. Eiere som trenger et batteribyttet vil ikke lenger automatisk få et splitter nytt batteri – i stedet leveres et renovert eksemplar med tilsvarende helsetilstand. Ifølge Polestars offisielle pressemelding bidrar dette til å bevare batteriets verdi for kunden, samtidig som det samlede klimaavtrykket reduseres.
I tillegg etablerer selskapet gjenvinningspartnerskap i alle sine markeder, for å møte krav om produsentansvar og sikre at mest mulig materiale gjenvinnes når batterier når slutten av levetiden.
Transparens og sporbarhet som strategi
Polestar har lenge forsøkt å skille seg ut ved å være mer åpen om materialbruk og klimaavtrykk enn mange konkurrenter. Polestar 2 var den første bilen i verden med blokkjedesporet kobolt i batterikjeden. Siden 2020 har selskapet publisert livsløpsanalyser for alle modeller og åpent rapportert CO₂e-utslipp gjennom hele verdikjeden. Relative CO₂-utslipp per kjøretøy er ifølge selskapet redusert med 25 prosent siden 2020 – i en periode der fire nye modeller er blitt lansert. Den gjenvunnede kobolten er målt etter ISO 14021-standarden.
Utover kobolt bruker Polestar allerede gjenvunnet aluminium og stål, gulvtepper basert på ECONYL-polyamid og garn laget av PET-avfall. Fokus på modulært design og enkomponent-løsninger inngår i en bredere strategi for å redusere det totale materialbehovet.
– Å velge en Polestar er et bevisst valg av kunder som bryr seg om morgendagen. Elektrifisering, drevet av fornybar energi og muliggjort av sirkulære batterimaterialer, peker mot et nytt system der ressurser holdes i omløp og overflod erstatter uttømming, sier Fredrika Klarén, bærekraftsdirektør i Polestar.
Et signal om hvor elbilmarkedet er på vei
For norske lesere er dette kanskje mest interessant som et tegn på hvor elbilmarkedet befinner seg. De første årene handlet diskusjonen mest om rekkevidde, ladetid og pris. Nå blir spørsmål om materialbruk, produksjonsutslipp og ressursutnyttelse gradvis viktigere – særlig i et marked som Norge, der elbilen allerede er blitt normalen og der mange kjøpere forventer mer enn nullutslipp fra eksosrøret.
Det ville likevel være å overdrive å kalle dette en revolusjon. Resirkulert kobolt løser ikke batteribransjens utfordringer alene – nikkel, litium, aluminium, kobber og energibruk i produksjonen spiller alle en stor rolle for det samlede klimaavtrykket. Men det er et konkret, målbart steg som viser at sirkulære materialstrømmer begynner å få en reell plass også i serieproduserte elbiler. For Polestar er dette både en materialnyhet og en merkevarehistorie – et forsøk på å vise at batterisirkularitet ikke lenger bare er et framtidsløfte, men noe som gradvis kan bygges inn i biler som allerede er på veien.
